Oppsigelsen
Oppsigelsen, med dette vil jeg si opp mitt ansvar som voksen.
Jeg har bestemt at jeg kun vil akseptere ansvarsområdene til en 8-åring. Jeg vil gå på McDonalds og tro at det er en 4-stjernes restaurant. Jeg vil tro at M&Ms er bedre enn penger, fordi jeg kan spise dem. Jeg vil ligge under et stort tre og ha en saftis sammen med vennene mine en varm sommerdag.
Jeg vi tilbake der livet var enkelt: Når alt jeg kjente til var farger, gangetabellen og barnesanger. Og ingenting brydde deg, for alt du ikke visste, brydde du deg ikke om. Alt du visste var å være lykkelig fordi du ikke visste om bekymringer som du skulle bekymre deg for.
Jeg vil tro at verden er rettferdig, og at alle er ærlige og snille. Jeg vil tro at alt er mulig. Jeg vil ha muligheten til å bli overbegistret for de små ting igjen. Jeg vil leve enkelt igjen. Jeg vil ikke at min hverdag skal bestå av datakrasj, fjell av papirarbeid, dårlige nyheter, hvordan få lønnen til å vare en hel måned, regninger og sladder. Jeg vil tro på betydningen av en klem, et smil, et vennlig ord, sann rettferdighet, fred og drømmer. Jeg vil lage engler i snøen igjen.
Så... Her er mitt visakort, mine bilnøkler, mine regninger og pensjonsforsikringen min. Jeg trekker meg herved offisielt som voksen! Og hvis dere vil diskutere dette videre, så må dere fange meg først...
Fordi... «Sisten! Du har den.»
